Da fru Pigalopp fikk komme til huset der tiden hadde stått stille.
Det som er så utrolig spennende med denne jobben, er at man aldri vet hva dagen vil bringe og hva man får se.
Torsdag denne uke fikk jeg en telefon. Det er et hus tilsalgs i byskillet. Ville jeg komme og se om det er noe som er interessant for fru Pigalopps Skattkammer når huset er solgt?
Og ja, klokka to samme dag troppet vi opp ved trappa til dette huset – Bent sjåfør og jeg. Og ringte på.
Og der.. Der gikk vi nesten hundre år tilbake.
Inngangspartiet var delt i to da det en gang hadde vært én leilighet oppe og én nede.
Gangen var trang og mørk, men den ledet inn i storstua. Og der hang det gardiner i vinduet som fikk fru Pigalopp til å gispe etter luft. Når man vet hva som gjenkjenner periodene, var det ikke vanskelig å se at disse gardinene var ca 100 år gamle. Hvite blondegardiner. Geometrisk rammet de inn det vakre vinduet. Og fru Pigalopp som selv bor i et gammelt hus, kunne straks se for seg disse gardinene hjemme hos seg selv.😍.
Gulvene var sjablongmalt i noen rom. Mørkt og litt oppsprukken i malingen. Ikke noe for hvermansen, men for de som vil bevare det ekte gamle, må de være en skatt.
Rommet var smakfullt innredet med bilder på veggene og en nesten 100 år gammel taklampe (det ble vanlig med elektrisk lys i hus i Harstad ca 1930) – det var det forøvrig i alle rommene, og ingen var like. På en vegg stod orgelet. Ikke sånn plastikk-orgel fra sent 1970-tall, men et tråorgel i teakfinish.
To solide skyvedører i heltre stod åpne og innenfor der var hverdagsstua med den vakre ovnen. Det var selvsagt ingen vits i å fyre opp begge stuene til hverdags. Det ville vært som å fyre for kråkene. I storstua stod nok møblene vakre og nærmest urørt gjennom en hel generasjon eller to.
Alle lister mot tak og gulv var enorme. Kraftige. Flott treverk. Kanskje så mye som 20 cm brede. Tykke, flotte fyllingsdører overalt. Farger på vegger og listverk og dører var de opprinnelige fra 1930-tallet.
I et rom stod det staselige skrivebordet. Mannen i huset hadde drevet sitt eget firma. Et trelastforetak. Så der var regnemaskinen, den gamle veggkalenderen som nok stod i butikken og som man skiftet datoarket i hver dag. Det var et nydelig bilde av bedriftseierens mor i en artdeco kobber-ramme. Der var kassaboka.
Og i taket der fikk fru Pigalopp hjertet i halsen. For samme uke hadde vi fått inn en vakker blå og hvit lampekuppel i butikken. Striper nederst, opalin øverst og så en gullkant. Den hadde ikke standardfestene til fastmonterte taklamper og vi forstod ikke helt hvordan den skulle kunne brukes. Men her hang den altså – helt nøyaktig den samme kuppelen i sin originale lampe. Staget var som i disse art deco kuppel-lampene fra 1930. Og da forstod jeg hvordan den kan monteres. Og rundt kuppelen hang en ring i blått som selveste ringene rundt saturn. Den var magisk denne lampen.
Alle bildene bortsett fra det siste med taklampen er hentet fra Eiendomsmegler 1’s boligannonse. Og vet du hva? Det er visning der i dag (søndag 29.9.2024) kl 14:00 og tirsdag 1.10. kl 17:30.
Adressen er Alfons Johansensvei 2 om du er ute etter nettopp en sånn skatt av et hus❤️ Eller bare vil ta et steg inn i fortiden❤️ Jammen tror vi at herr og fru Pigalopp kommer på visningen i dag også. Fordi jeg har snakket begeistret om dette til min mann og fordi jeg gjerne selv vil se det en gang til.
Vi har fått tillatelse til å fortelle historien og bruke alle bilder
Bildene under her er selgerens/sønnens egne bilder:
