Da Cruiseskipet kom overraskende til Harstad en lørdag ettermiddag

Det var lørdag 9.3. og jeg, fru Pigalopp hadde selv siste vakta på jobb. Byen var full av fres. Harstad Janitsar hadde ABBA-forestilling i Nordic Hall og På Arena Nord Norge var det tidenes største 1920-talls fest og show. Så fru Pigalopp så ikke vitsen med å stenge kl 15 som vanlig er. Det var noen som ikke hadde funnet seg 1970-talls antrekk (til Abba) og alt til 1920-talls festen enda, så avtalen var at herr Pigalopp kunne komme og hente meg kl 16 i steden (fru Pigalopps egen bil skal på verksted).

To minutter på kl 16 ringer telefonen og en litt småstresset, men superblid Cecilia fra Harstad Havn er i andre enden. En Cruisebåt med 900 cruiseturister er på vei til å legge til på Stangnes for nødhavn fordi skipet – Viking Venus har tekniske problemer og kan ikke reise videre før alt er ordnet. Gro på North Up hadde ordna busser og Guider og Trondenes Kirke og you name it. Ville fru Pigalopps Skattkammer holde litt ekstra åpent for turistene?

Et ørlite øyeblikk nølte jeg. Så på mannen min som var kommet for å hente meg, tenkte at nå er det jo egentlig helg. Men besinnet meg. Tenk at havna tok seg tid til å ringe oss. Det gjorde meg så glad. Såklart jeg skulle holde åpent! Når kommer de, spurte jeg? “Nå!” var svaret.

Mannen kjørte hjem igjen og det tok under 5 minutter før turistene strømmet inn. Da hadde jeg rukket å finne frem noen troll og litt Harstad-souvenirer fra 1950-tallet.

Ikke alle var interessert i hva vi hadde å tilby, men de fleste virket interessert. Det var for det meste amerikanere.

Og så kom disse flotte damene som var genuint interessert i alt som er norsk og som hadde mye kunnskap og alt var bare WOW.

Ei dame kom med en Karl Erik Harr-platte. Da jeg fortalte at kunstneren kom fra Harstad og at han var svært kjent, ble hun nærmest rørt og knuget platten inn til seg. Bakom var er dikt, og jeg har oppdaget at det å spontanoversette dikt til engelsk ikke er helt enkelt. Men hun forstod. Jeg skrev ned og sendte lapp med platten så hun ikke skulle glemme. Damen bukket ut av butikken.

Så fikk jeg spørsmålet: Do you have any “råsmellig”? Hm… Det var et engelsk ord jeg ikke kjente. Så tenkte at om hun stavet det, kunne jeg forsøke google translate. Etter mye om og men, viste det seg at hun forsøkte å si det på norsk. Hun skulle ha noe med rosemaling! Og ja, det fant jeg selvsagt. Et stort ostefat til å henge på vegg og med et lite dikt på, som ble oversatt selvsagt, og en rød sleiv med en svært svært amatørmessig rosemalingsteknikk. Hun ble kjempeglad. I Tromsø hadde hun ikke funnet noe, og hun hadde lest at dette var en tradisjon hun ville finne overalt i Norge.

Venninnen fant et antikk mangletre fra 1700-tallet. Da jeg kunne fortelle om denne vakre museumsgjenstanden, var det ingen tvil. Hun skulle ha den med hjem. Selv om den var ca 80 cm lang og nok kanskje veide 4-5 kg.

Ei fant et litografi med ryper på. Jeg fortalte om rypejakt og fugler som skiftet farge til årstidene og viste bilder av vår egen lille Breton – Alva, rypejegeren. Hun ante ikke hvordan hun skulle få med seg et stort innrammet bilde, men tenkte at ja det får hun nok til. Rypene skulle til USA.

Noen kjøpte bronsesmykker. Vi hadde både norske kopier av smykker funnet i vikingegraver og finske smykker der kunstner var inspirert av mosen som reinsdyr spiser. De kom seg til USA.

Samisk-inspirerte skjerf, små akvareller av norske fjell og fjellvann, løpere med hardangersøm og broderte åkler. Alt ble behørig fortalt om sånn at de fikk med seg historien med varen de kjøpte.

Vi hadde noen souvenirskjeer fra Harstad i sølvplett. Noen hadde sett Trondenes Kirke fra bussen og ble glad for at kirken og navnet Harstad stod på. Og så var det noen som kjøpte med Harstad kirke på. Disse skulle brukes for jam or jelly.

Og så, under et bord hadde vi igjen noen produkter fra Porsgrund Nisse-serviset etter jul. Jeg fortalte om 14 årige Sigrid Jeremiassen som tegnet disse nissene i 1898 og at pappaen, sjefen for Porsgrund Porselensfabrikk, satte serviset i produksjon i 1902 og at det fortsatt produseres servise med mønsteret. For å si det sånn, ble det solgt en del juleservise-deler i går. Og jeg skrev historien så blekket spruta.

Noen ville betale med dollar, men det får jeg ikke til. Mange var så omtenksomme og mente at de ville betale med kontanter sånn at jeg slapp store kredittkortgebyrer. Og noen lurte på om de måtte kjøpe for et visst beløp før vi godtok kredittkort. Jeg lurer faktisk på om det bare er her i Norge at vi bruker nesten bare bankkort og knapt kontanter nå?

Litt før kl 19, stilnet trafikken. Men siden det fortsatt var noen som skulle på 1920-talls fest kl 19 og manglet litt tilbehør, hadde jeg litt folk innom allikevel.

Kl 19:30 skulle turistene være tilbake på båten. Og jeg stengte døra kl 19:15. Det hadde vært en litt lang, men utrolig morsom dag på jobb.

Kl 21 sendte Anne i Sørvika en melding at hun så skipet passere på vei mot Tjelsundet. Og Britt i Trondheim kunne fortelle at skipet var ventet å komme til Trondheim også.

For en artig dag!❤️ Og du – fra nå av og utover er det åpent til i allefall kl 16 på lørdager!

Tusen takk Cecilia, Harstad Havn og Gro på North Up for å tenke på oss og gi beskjed!