Et bestemorskjøkken

Fru Pigalopps bestemor – eller mor som vi alle sa. Hun var den beste.

Mor bodde i et stort, gammelt rødt hus med utedo på låven og hadde 3 griser og noen høner.

Kjøkkenet til mor var hjertet i huset. Det var stort. Og de store innebygde skapene kunne romme så mye godsaker. Det kunne være sjokoladepålegg og småkaker, og var vi heldige, var det en boks med lakris der også.

Mor bodde ikke så langt unna. Det var opp en lang bakke, men det var aldri noe hinder å springe dit opp. Sånn halvveis i bakken hadde en nabokone et epletre ut mot veien og nedfallsfrukten var lov å plukke med seg.

Vi gikk forbi vennene våre. Alder var ingen hinder siden vi bodde litt landlig og det kun var 3-4 venninner på min alder. De andre var egentlig yngre, men vi lekte sammen.

Da vi kom til toppen, kom vi til fru Pigalopps tante og onkel på høyre side og naboen med eventyrhagen med mange gjemmesteder laget av eføy og bygd sten og som var blitt overgrodd. Det var magisk å leke der.

Og fra toppen var den lille nedoverbakken til mors hus. Ja bestefars også, men han var ofte på jobb når vi kom fra skolen.

Så bar det inn på kjøkkenet for å se. Kanskje kanskje var det noen godsaker på gang.

Mor hadde et stort servise fra Figgjo. Det må velg egentlig ha vært ganske så nytt den gangen tenker jeg nå – det slo meg aldri. Mor samlet på mønsteret Astrid fra Figgjo. Hun hadde alt tror jeg.

Bestefar hadde sterke meninger og han syntes ikke noe om skikken med å forsyne seg lite og heller ta flere ganger. Nei – det skulle lesses på.

Så når mor satte på bordet med kaffeserviset – og vi fikk et glass med hjemmelaget saft til, så hadde bestefar tekopp til kaffen. Den var det mer plass til kaffen i. Kaffen hans skulle være lunken, så han slo kaffen på skåla og slurpet den nesten kalde kaffen i seg fra skåla. Etterfulgt av noen sukkerbiter. Det var fascinerende for meg å se på dette ritualet hans. Jeg gikk aldri lei. Og noen ganger fikk vi barna en sukkerbit å duppe i kaffen hans, da skulle man suge kaffen ut av den til sukkerbiten gikk i oppløsning. Det smakte nydelig.

Til middag ble det dekket opp med middagstallerkner til oss alle – unntatt til bestefar som fikk et serveringsfat. Han skulle bare forsyne seg en gang, og han hadde hatt en lang dag med hardt kroppsarbeid, så det gikk med noen kjøttkaker og poteter der.

Av og til kunne vi komme inn på mors kjøkken og det var bakt gjærbakst. Hveteboller. Varme hveteboller lukter så deilig! Vi brukte å få smake såklart – og da satte mor gjerne på en kjele kakao – eller varm sjokolade om vi var ekstra heldige. Med helmelk og masse sukker. Og serverte oss deilig, varm og søt sjokolade fra den nydelige Figgjo Astrid melkemugga.

Det var en lykke.

Og minnene kom veltende tilbake i går da fru Pigalopp kom over en sånn nydelig mugge fra Figgjo i mønsteret Astrid.

Jeg var tilbake på mors kjøkken. Gardinene blafret i vinden. Det flommet av sol. Og mor strøk meg over håret og spurte: “Sissel, har du lyst på litt kakao til bollene?”

Barndomslykke❤️