Påskemysteriet hos fru Pigalopps

Det var Skjærtorsdag formiddag. Harstad badet i sol og folk flest gledet seg til en tur i skiløypa eller en spasertur til byen.

Fru Pigalopp var på vei for å åpne butikken klokka tolv. Da hun satte nøkkelen i døra, ble det helt tydelig at noe hadde skjedd.

Det var blodspor i yttergangen. Den ene av de lyse stolene hadde tydelig håndavtrykk i blod og bildet av Marit Bockelie hadde fått glasset knust.

Hårene reiste seg på armen til fru Pigalopp, men hun valgte å åpne døra og gå inn.

Vel inne i butikken var det klart at det måtte ha foregått en kamp. Det lå et krystallglass i knas på gulvet og Tivolilampa i vinduet stod skjevt og hadde fått spjæret en skjerm.

Men det var ingen personer inne i butikken – så vidt fru Pigalopp kunne se.

Lett skjelven tok hun opp telefonen og ringte Wenche som hadde stengt butikken dagen føre. Men alt hadde vært i orden da Wenche hadde forlatt, sa hun. Dette begynte å bli et mysterium. Kunne det ha vært noen som hadde gjemt seg i butikken før stengetid onsdag?

Fru Pigalopp tok igjen opp telefonen og ringte Katharina, Ann Katrin og Sindre. ingen av de forstod noen ting, men alle tre gjorde seg klare for å komme ned på jobb for å hjelpe fru Pigalopp med å finne ut av hva dette var.

Renate svarte ikke på telefonen. Men da fru Pigalopp ringte til Bent, hørte hun en ringetone inne fra biblioteket i butikken. Dette var mystisk.

Bevepnet med ei kjevle fra kjøkkenavdelingen og en tung statue, listet fru Pigalopp seg mot biblioteket. Først så hun ingenting, men plutselig fikk hun se noen føtter som stakk frem under et bord.

Det var Bent som lå der. Fru Pigalopp ble helt forskrekket da hun først tenkte at han kanskje var myrdet. Men så begynte han å bevege seg.

Han satte seg opp og så på fru Pigalopp med et spørrende blikk. “Hva er det som har hendt?” spurte de hverandre i kor.

Bent hadde et sår på høyre hånd med størknet blod og genseren hans var revnet. Brillene var skjeve.

Sindre og Katharina stod plutselig i rommet og fikk hjulpet Bent på bena. Bent var litt suset, men det gikk bra. Fru Pigalopp ble litt overrasket over at Sindre hadde en blekksprut på hodet, men tenkte ikke så mye over det akkurat da.

Ann Katrin kom stormende inn. Fikk overblikket og gikk ut på spiserommet for å hente en våt klut og et plaster.

Og der på spiserommet satt Renate i en stol. Hun så ut som om hun sov.

Det ble stor ståhei igjen. Ann Katrin ropte og alle kom ut på spiserommet og da våknet Renate. Hun så ut som et spørsmålstegn. Hva gjorde hun der og hva hadde skjedd? Og hvor hadde hun kjøpt de griselekre brillene – var det hos fru Pigalopps? Det virket som om hun hadde fått et hukommelsestap. Men hvor fikk Ann Katrin plutselig den digre kniven fra? Hva skulle hun egentlig med den?

Fru Pigalopp ble så forskrekket at hun skallet hodet så brillene knakk.

L Ø S N I N G P Å P Å S K E-

M Y S T E R I E T:

Det viste seg at Bent hadde glemt igjen bilnøklene sine på jobb onsdag kveld.  Og han hadde jo tenkt seg på Harrytur til Kiruna på Skjærtorsdag sammen med kjæresten Hanne Therese og et par venner, så de trengte han jo. Han dro derfor ned tidlig tidlig skjærtorsdag morgen og fant nøklene sine. Samtidig varmet han seg ei pølse med brød i microen på spiserommet og tenkte å sette seg på biblioteket for å spise den. Da han mistet lokket til ketchupen på gulvet, bøyde han seg under bordet for å hente det opp. Da hørte han en lyd som om noen kom inn i butikken. Bent ble så forskrekket at han skallet hodet i det massive bordet, og borte var han.

Det var Wenche som låste seg inn. Hun hadde sittet hjemme og plutselig begynt å tenke : “slo jeg av kaffetrakteren på jobb i går?”. Hun følte hun bare måtte ned og sjekke. Inn på spiserommet. Trakteren var selvsagt avslått. Men der på benken lå en diger marsipanfigur med sjokolade på.

Det var Katharina som hadde glemt igjen påskemarsipanen sin. Wenche tenkte at Katharina sikkert ikke la merke til om hun skar av et ben på denne og spiste, så hun grep tak i den store taggede kniven for å skjære av marsipanbenet. 

Akkurat da gikk døra til spiserommet opp.

Wenche så bare en skygge av en person og slo til personen med knivskaftet så hardt hun kunne. 

Wenche ble så sjokkert at hun løp ut. På vei ut, snublet hun i ledningen til Tivolilampa og rev samtidig ned et krystallglass. Wenche som hadde på mørke solbriller med flammer på, så ikke ordentlig og snubla en gang til. Så slo hun hånda inn i Marit Bockelie-bildet som knuste og hun skar hånda si på bildet. Ør og fortumlet, tok hun på den lyse stolen og etterlot seg et blodig fingeravtrykk på den. 

Det var Renate som hadde kommet inn og overrasket Wenche på spiserommet. Hun hadde yndlingsmusikken sin med Marcus og Martinius på øret og hadde derfor ikke lagt merke til at det var to andre i butikken. 

Renate danset gjennom butikken til: 

“Du er elektrisk
Du gir meg støt når jeg tenker på deg
Eh eh oh
Du er fantastisk
Har jeg sjans hvis jeg smiler mot deg

Oh oh oh
Elektrisk
Oh oh oh
Du er elektrisk”

Renate hadde tenkt å legge ut noen påskeegg på jobb som vi andre skulle lete etter. 

Det voldsomme slaget med den store kniven, gjorde at hun segnet om besvimt. Heldigvis landet hun i den gode stolen. 

Det som var veldig merkelig, var at mannen til Renate ikke hadde begynt å lete etter henne da hun ikke kom hjem. Men det viste seg altså at Niel hadde blitt så glad for å se en fotballkamp i fred og ro uten mas om å måtte henge opp lamper og sånn at han bare syntes det var greit at hun ble borte lenge. Han satte seg til rette og satte på den siste episke kampen mellom Man U og Liverpool på opptak. Du vet den der Liverpool tapte med 1 mål og kampen endte 4-3 til Man U etter ekstraomganger og Rashford gledelig var på scoringslisten igjen! For ikke å snakke om helten Amad Diallo da! Og det gjorde ikke noe at han dro av seg skjorta heller, synes fru Pigalopp. Amad altså

Blekkspruten som Sindre hadde på hodet viste seg å være en gave fra Katharina. Sindre hadde nemlig nettopp kjøpt seg sin første egne leilighet og Katharina mener at ethvert hjem trenger et kjæledyr, så derfor hadde hun kjøpt han en blekksprut. Sindre hadde helt glemt at han hadde den på hodet.

Såret Bent hadde på hånda viste seg å være størknet ketchup.  Han som skulle vært på veien mot Kiruna kl 7 Skjærtorsdag morgen, ble veldig forsinka. Men han kom seg avgårde. Lurer på om de fikk kjøpt påskegodt der? Og brillene var ikke blitt så skjeve allikevel, viste det seg

Da Ann Katrin fant Renate avsvimt i en stol med en diger kniv i fanget, løftet hun opp kniven. Renate som hadde vært  våken en stund, men som hadde sittet med lukkede øyne, grep hardt rundt håndleddet til Ann Katrin. Hun var kald på fingerne. Ann Katrin skvatt til og skrek høyt.

Alt i alt var det en begivenhetsrik dag for oss hos fru Pigalopps Skattkammer. En påske vi nok ikke vil glemme med det første. Sissel ble egentlig litt sliten av hele opplegget. Det var liksom litt unødvendig spennende. Men butikken ble åpnet med noen minutters forsinkelse og resten av påsken gikk sånn noenlunde rolig for seg hos oss på fru Pigalopps Skattkammer.